Jeg vet aldri helt hva jeg skal synes om denne tiden på året. Visst er det fint med jul og alle aktivitetene, men jammen kommer julen tidligere og tidligere og det kan bli for mange aktiviteter på en gang.
Værmessig er det rett og slett kjedelig i år. Det er bart på bakken, det hender det blir +2 og kanskje litt duskregn, og så hender det at det blir -2 og kanskje speilis i gangveien. Jeg savner vinden. Jeg savner en skikkelig rengjørende plaskevær, gjerne med stiv kuling.
Dog, selv dette kjedelige har sine øyeblikk: I går kveld jobbet jeg litt sent. Gikk fra kontoret 17:30. Da fant jeg ut at jeg ville gå rundt vannet på min vei hjem. Måtte ha bevegelse og uteluft.
Jeg gikk forbi stokkendene som gakk-gakket mykt for seg selv, til lyden av en klukkende bekk. Jeg gikk langs en sti varmet av gule lys. Jeg stoppet opp og så rett opp på stjernene og kunne bare konstatere at jeg, utenfor sentrum, nå bor i en BY, med utrolig mye lysforurensning.
Lyset... Det var litt tåkedis innimellom haugene, litt utvisking av konturene, litt spredning av lysstrålene. Samtidig var det et hinne av is på hele Ortuvannet, slik at der jeg stod og så på blokker og gatelys som speilet seg, minnet det faktisk om kveldsbilder fra syden med lys mellom trærne. Men det var ikke syden, det var Fyllingsdalen, og det var vakkert og jeg var veldig glad for at jeg valgte å ta den lange veien hjem.
