Jul 23, 2002

Det vil hende at mine tanker er på norsk. Det skyldes at det som hendte, hendte på norsk. Som i dag, da en som heter Annette lot oss på no.alt.undring se hennes rotter, som denne. Og akkurat denne lille, brune rottefrøkenen var den som fikk meg til å tenke på en annen, norskspråklig opplevelse – som også ble en aha-opplevelse.

Jeg var innom zoo-forretningen for å kjøpe en del ting til katten min, og mens jeg stod der, klar til å gi ekspeditrisen pengene mine, oppdaget jeg noe rørte seg på kragebenet hennes. En brun rotte. Et nydelig, sjokoladebrun dyr, med både blanke øyne og blank pels. Som på bildet til Annette. Nysgerrig og trygg flyttet rotten seg rundt halsen til ekspeditrisen, med en kroppslig eleganse jeg aldri forventet å se i en rotte. Og jeg var forbauset over min egen fascinasjon.

Ekspeditrisen fortalte villig vekk. Rotter er intelligente. Så intelligente at de reagerer kun på eget navn, som en hund gjør. Derfor ville ikke ekspeditrisen gi rottene i zoo-forretningen navn. Ekspeditrisen selv hadde tre rotter hjemme. På jobben ville hun ta ut en og en fra burene og la dem få en "luftetur". Men navn fikk de ikke, for at ikke det skulle bli forvirring når ny eier ville kalle dem noe annet.

Og tankene mine svirret. Jeg hadde sett i zoo-forretningen at rottene var de eneste gnagerne som viste noe som helst interesse for det som skjedde utenfor burene deres. (Jeg har siden latt meg fortelle at hamstre er utrolig nærsynte, så de ser ikke det som utenfor burene deres. Men likevel...) Jeg tenkte videre på kinesisk astrologi, på det at rotten er det første dyret i den kinesiske dyrekretsen (jeg selv er født Rottens tegn). Rotten ser ut til å være det eneste dyret som klarer å overleve i radioaktive områder.

Jeg tror rotten er bedre enn sitt sykdomsspredende rykte.